Til: Oslo Unge Høyres representantskap

Fra: Håkon Andreas Flydal

Norsk statsborgerskap – vanskelig å få, vanskeligere å miste

De siste dagene har det vært flere mediesaker om innvandrere med norsk statsborgerskap som risikerer å miste statsborgerskapet sitt på grunn av at det ble innvilget på feil grunnlag, for eksempel ved at de fikk statsborgerskapet på bakgrunn av opplysninger som har vist seg å være feilaktige.

I dag er tilbakekallelse av statsborgerskap en forvaltningssak hos Utlendingsdirektoretat (UDI) uten noen form for foreldelsesfrist. Det betyr at dersom en person løy da han fikk innvilget statsborgerskapet, kan det trekkes tilbake når som helst i løpet av livet hans, uansett hvor lang tid som har gått. Det samme gjelder statsborgerskapet til familien han eventuelt har fått etter at han kom.

Oslo Unge Høyre mener at det er svært alvorlig å lyve for å få norsk statsborgerskap. Likevel er det naturlig å ha en foreldelsesfrist i slike saker, som man har ellers i rettsvesenet. Det burde være grenser for hvor lenge en løgn du fortalte i ungdommen skal kunne koste deg hele livet du har i Norge.

Dagens regelverk kan skape en følelse blant innvandrere (og barna deres) med norsk statsborgerskap, av at de aldri kan bli helt norske. Selv barn av innvandrere som har fått opphold på riktig grunnlag, kan aldri være helt sikre på passet deres ikke kan tilbakekalles. Denne følelsen vil være svært belastende for de det gjelder.

Dagens regelverk er urettferdig og hemmer integrering. Oslo Unge Høyre mener at det burde endres.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Flytte retten til å tilbakekalle statsborgerskap fra UDI til domstolene.
  • Innføre en foreldelsesfrist på saker hvor norsk statsborgerskap ble utdelt på bakgrunn av feilaktige opplysninger.
  • Fjerne muligheten til å tilbakekalle statsborgerskapet til barn som er født av foreldre som har fått statsborgerskap på bakgrunn av feilaktige opplysninger.

 

 

 

Til: Oslo Unge Høyres Representantskap

Fra: Mehmet Kaan Inan

Ja til dobbelt statsborgerskap

Norge og store deler av Europa er i en tid med økt innvandring. Mange mennesker flykter enten fra krig eller konflikt og søker tilflukt i vårt trygge land. Norge er også i en tid med økt globalisering, og nye bedrifter på tvers av landegrenser etableres; enten det er norske selskap i utlandet eller vice versa. I en tid med økt globalisering, er vi nødt til å tilpasse oss dagens situasjon.

Norge er det eneste landet i Norden som ikke tillater dobbelt statsborgerskap per i dag. Mange av våre naboland innførte det allerede i 2001. Problemet i dag er at nordmenn som ønsker å jobbe fast i utlandet, blir frarøvet sitt statsborgerskap. De må deretter få statsborgerskap i det landet de kommer ifra, og må søke om opphold og arbeidstillatelse for å jobbe i det landet de egentlig er ifra; Norge.

I en tid med økt innvandring er identitet en viktig del av livet til de som kommer til vårt land. Dobbelt statsborgerskap fremmer integrering og gir retter og plikter i det landet du er ifra og det du kommer til.

Dobbelt statsborgerskap er enormt viktig for å få nyutdannede hjem igjen. Mange som ønsker å studere i utlandet og bo der i noen år etterpå, blir nødt til å gi fra seg sitt norske statsborgerskap. Med dobbelt statsborgerskap gjør det at de kan vende hjem igjen.

Statsborgerskapslovens bestemmelser om dobbelt statsborgerskap er i dag i utakt med lovgivningen i land vi liker å sammenligne oss med. Sverige og Danmark tillot dobbelt statsborgerskap henholdsvis i 2001 og i 2003.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Tillate dobbelt statsborgerskap

 

 

 

 

Til: Oslo Unge Høyres representantskap

Fra: Nicolai Øyen Langfeldt

Krafttak mot antisemittisme

Hverken Oslo eller Norge er skånet mot antisemittisme. Ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter viser en rapport at én av fem nordmenn støtter påstanden om at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Hver fjerde nordmann mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre». En undersøkelse Det Mosaiske Trossamfunn utførte blant sine medlemmer i Oslo og Trondheim viste at av om lag 300 norske jøder ved synagogene i Oslo og Trondheim sier 54 pst. at de har opplevd antisemittisme. Av de spurte er det ikke en eneste person som mener at omfanget av antisemittisme er blitt redusert de siste ti årene.

Mange skoleelever forteller også at de har opplevd antisemittisme på skolen. Mens 3,5 prosent av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever negative hendelser minst to–tre ganger månedlig pga. sin religiøse bakgrunn, er andelen blant jødiske barn hele 33 prosent. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, har kritisert norske myndigheter for ikke å gi de jødiske miljøene nødvendig støtte til sikkerhetstiltak.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak mot antisemittisme. Oslo kommune på sin side, er med i oppropet «Mayors United Against Antisemitism». Men selv om et opprop er bra, så må det fylles med innhold.

Man vet at den viktigste arenaen for å bekjempe skremmende holdninger, er skolen. I dag drar mange ungdomsskoleklasser for å besøke konsentrasjonsleirene i Tyskland, Østerrike, Tsjekkia og Polen. Dette oppleves av elevene som en ekstremt sterk opplevelse, som fører til bevisstgjøring rundt norsk og europeisk historie. Den opplevelsen burde alle elever unnes.

Oslo Unge Høyre vil:

  • At alle elever i løpet av ungdomsskolen skal få tilbud om å besøke konsentrasjonsleirene brukt under andre verdenskrig.