Til Oslo Unge Høyre
Fra Nicolas Wong

Fjern rentefradraget

Boligprisene i Oslo har det siste året steget godt over 20%. Dette har gjort det svært utfordrende for vanlige folk å komme seg inn i boligmarkedet, særlig oss unge. Det er flere underliggende grunner til denne veksten, men rentefradraget er en av de mest sentrale. I dagens skattesystem kan boligeiere slippe å betale skatt for 25 prosent av renter på boliglån. Det betyr at ved å ha et lån på fem millioner kan du slippe å betale rundt 40 000 kroner i skatt. De med store formuer velger å kjøpe seg flere boliger som blir subsidiert av rentefradraget. Dette er noe som driver boligprisen til høyder vanlige folk vil ha det vanskelig med. En typisk nordmann har 50% av formuen sin i bolig, mens kun 5% i aksjeinvesteringer. Dette er særlig problematisk i en tid der norsk næringsliv opplever kapitaltørke. Det Norge trenger i en dårlig økonomisk tid er mer investeringer, derfor må denne trenden snus. Penger som ligger i bolig er død kapital, som ikke bidrar til vekst, imens investeringer i bedrifter er en drivkraft for norsk næringsliv. Ved å fjerne rentefradraget sparer vi staten 40 milliarder kroner. Dette er penger vi kan bruke på vekstfremmende skattelettelser som f.eks reduksjon i selskapsskatten, utbytteskatten og fjerne formueskatten med et pennestrøk.
Oslo Unge Høyre vil:
• fjerne rentefradraget.

 

Til Oslo Unge Høyre
Fra Mathias Meyer

Gjør kjøttfridag valgfri og ta friheten tilbake

Krav om å reservere en dag i uken fra kjøtt er et nytt vedtak gjort av det nye «grønne» byrådet i Oslo. Dette gjelder for blant annet alle offentlige skoler i Oslo og betyr at både ansatte og elever ikke kan kjøpe kjøtt eller fisk på skolens kantine. Vedtaket begrunnes med at dette kan være et tiltak for å redusere kjøttkonsum. Det er fordelaktig at maten vi spiser blir mer miljøvennlig, men samtidig er det viktig at tiltakene som vedtas gir effekt. En kan stille seg spørsmålet om en slik dag bare vil gjøre at kjøttkonsumet øker de dager hvor det er «kjøttdager» og dermed gi null eller til og med omvendt effekt ved at enkelte spiser mer kjøtt. Et slikt tiltak begrenser personlig frihet ved å bestemme når en kan og når en ikke kan spise det en har lyst på. Det bør være opp til enkeltmenneske om en ønsker å redusere kjøttkonsumet sitt med 14% i løpet av uken ved å la være å spise kjøtt en dag eller spise mindre alle dager. Skal vi få folk til å spise miljøvennlig bør grønne alternativer være mer attraktive fremfor å bli tvunget fram som eneste valg.
Oslo Unge Høyre vil:
• Fjerne krav om kjøttfri dag for offentlige institusjoner i Oslo.
• Det bør legges til rette for valgmuligheter mellom kjøtt/fisk og vegetarmat i Oslo Kommune

 

Fra Oppland Unge Høyre
Til Representantskapet i Oslo Unge Høyre

De eldre skal også bidra

I løpet av de siste tjue årene har kjøpekraften hos nordmenn økt med seksti prosent ifølge tall fra OECD. Den aldersgruppen med betydelig sterkest økonomisk vekst er innbyggerne som mottar alderpensjon. Generasjonen som nå skal ut i arbeidsmarkedet kommer ikke til å få i nærheten av de samme pensjonsordningene som dagens pensjonister, og derfor må vi allerede i dag fjerne lite målrettede tiltak for å forberede oss på omstillingen som kommer. Velferdsordningene i det norske samfunnet har vist seg å ikke være bærekraftige, og derfor er det enda viktigere enn før at alle aldersgrupper bidrar. Et elementært grunnprinsipp for velferdsstaten må være at den skal støtte oppom de som har behov for det, men med dagens honnørrabatter ser vi heller det motsatte. I dag ser vi at den gruppen med sterkest kjøpekraft får flest fordeler, mens pensjonister får rabatt på kollektivtransport må enslige forsørgere betale full pris. Ordninger som er økonomisk gunstige for enkeltpersoner må være basert på behov, ikke på personens alder. De samme prinsippene er det også viktig at bæres over inn i arbeidsmarkedet. For selv om det er viktig at det legges til rette for at sekstiåringer skal stå lengre i arbeid, er det noen av dagens seniortiltak som stimulerer til det motsatte. Med dagens høye arbeidsledighet er det viktig at alle aldersgrupper blir sett på som ressurser. Seniortiltak som krav på en ekstra ferieuke bidrar til å gjøre denne gruppen mindre attraktive i arbeidsgiverens perspektiv, dette bidrar derfor til en svekkelse av eldres posisjon i både arbeidslivet og arbeidsmarkedet. Tiltakene kan heller ikke henvise til å ha noen positiv virkning på eldres motivasjon rettet mot å holde seg lengre innenfor arbeidslivet.
Oslo Unge Høyre vil:
• Fjerne en ekstra ferieuke fra fylte 60 år
• Fjerne minst 8 ekstra fridager fra fylte 62 år i staten
• Fjerne honnørrabatter på tog, bane og lokalbusser fra fylte 67 år
• Fjerne honnørrabatter på teater, opera og kommunale kinoer fra fylte 67 år

 

Fra: Rogaland Unge Høyre
Til: Representantskapet i Oslo Unge Høyre

Avskaff støtte til tros- og livssynssamfunn

I 2012 vedtok Stortinget gjennom en grunnlovsendring at stat og kirke skulle skille lag. Statskirken, som den var kjent den gang, er nå blitt til Den norske kirke (DNK). Argumentet er at man ønsker et sekulært samfunn der ingen tros- og livssynssamfunn skal prioriteres over det andre. Likevel fortsetter Norge med offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn fra statsbudsjettet. Ikke nok med at Norge har offentlig støtte til disse samfunnene, men staten opererer også med et såkalt likhetsprinsipp. Det betyr at andre institusjoners støtte er basert på DNKs mottak av offentlige midler. I teorien burde dette ikke være et problem, men i praksis fører dette til at andre institusjoner får mer støtte basert på per utmelding av DNK. De minste trossamfunnene er de som tjener mest. Det er ofte de minste tros- og livssynssamfunnene som er mest reaksjonære og har holdninger som strider med tradisjonelle norske verdier. Rogaland Unge Høyre foreslår å innføre et system som er ganske likt det Danmark og Sverige har. I de landene praktiseres et støttesystem som på folkemunne har fått navnet «kirkeskatt». Det betyr at om man er medlem av et tros- eller livssynssamfunn betaler man 1 % av inntekt som dermed går til det samfunnet. På denne måten sikrer vi en rettferdig finansiering, kutter i offentlige utgifter og sikrer at ens tro eller livssyn forblir en reell privatsak.
Oslo Unge Høyre mener derfor:
• At det bør vurderes om støtten til tros- og livssynsrettet aktivitet skal fjernes fra statsbudsjettet.
• At tros- og livssynssamfunnet fremdeles, på lik linje med andre organisasjoner, må kunne søke støtte til ideelt arbeid som integrering, språkopplæring mv.
• At religiøse bygg med sterk historisk og kulturell betydning fortsatt blir støttet oppunder kulturdepartementets budsjetter.
• Innføre et forbud om at internasjonale aktører og stater kan støtte norske tros- og livssynssamfunn

 

Fra: Unge Høyres Landsstyre
Til: Representantskapet i Oslo Unge Høyre

Hvordan avskaffe sult i vår levetid

Globalt lider mer enn 800 millioner mennesker av sult. Innen 2050 vil det trolig være ytterligere tre milliarder munner å mette. Dette gir en tredelt utfordring: Vi må sikre nok mat til ti milliarder mennesker, matproduksjonen må ta høyde for klimaendringer og økt vannmangel og maten må være ernæringsmessig sunn.

Vi har de siste tiårene sett stor fremgang i kampen mot sult. Andelen underernærte i utviklingsland er nesten halvert. Med de riktige tiltakene kan det produseres og gjøres tilgjengelig nok mat til alle og det er heldigvis nok dyrkbar mark tilgjengelig. Men det er likevel en utrolig krevende operasjon som fordrer at verden går sammen i en global kamp mot sult og underernæring og at vi er villig til å ta i bruk de muligheter ny teknologi gir. Et område hvor en opplever store gjennombrudd, men som er kontroversielt i Norge, er bruken av GMO. Realiteten er at skal vi greie å mette fire milliarder flere mennesker frem til 2050 (inkludert de som sulter og er underernærte i dag) det vil ikke være mulig uten å ta i bruk den teknologien som GMO representerer. Som faktisk har vært en viktig faktor bak økt matproduksjon det siste tiåret. Vi har allerede sett at GMO-teknologien har utviklet mer tørke- og varmemotstående vekster. De trenger også mindre vann for å vokse – de innfrir ønsket om “more crop per drop”.

GMO gir matprodusentene muligheten til å gjøre enkelte inngrep i planter eller dyrs genetiske oppbygning. Resultatet er økt produksjon, økt effektivitet, og muligheten til å tilføre maten ekstra vitaminer eller andre næringsstoffer. Myten i dag er at GMO-mat er mindre næringsrikt, og i noen tilfeller farligere enn andre produkter. Dette er beviselig feil. Det finnes ingen vitenskapelige bevis på at genmodifisert mat er farligere enn andre matvarer.

Om vi skal få en kraftig økning av matproduksjonen globalt, som er helt avgjørende for at ikke et barn skal dø av underernæring annet hvert sekund i fremtiden, innebærer at vi gjennom bruk av GMO greier å utvikle vekster som bedre tåler både kulde, tørke, sprøytemidler og insekter enn i dag. I tillegg er det også nærmest umulig å avskaffe sult uten at en kan utvikle planter som igjen kan føre til større og sterkere avlinger, bedre næringsinnhold og bedre ressursutnyttelse for bøndene. I dag mottar bønder som driver økologisk jordbruk ekstra støtte fra staten. Mytene rundt økologisk mat er mange: Det skal smake bedre, inneholde større mengder næringsstoffer, være bedre for dyrene, og det skal også være bedre for klima og miljø. En stor rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet sammenlignet i 2014 økologisk og konvensjonell mat. I rapporten konkluderes det med at: 1. Det ikke grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn 2. konvensjonelt produsert mat. 3. Det er større avlingstap på grunn av plantesykdommer, skadedyr og ugras i økologisk enn i konvensjonell produksjon. 4. Nordmenn får i seg lite plantevernmiddelrester, uten forskjell mellom konvensjonell eller økologisk mat. Forskjellene mellom produksjonen i økologisk og konvensjonell mat er små i Norge, og på mange punkter viser konvensjonelt jordbruk seg å være bedre enn økologisk.

I en verden med stadig voksende befolkning, trenger vi i enda større grad å kunne utnytte den dyrkbare jorda. De som i dag avviser GMO-mat påtar seg et stort ansvar. Bevisbyrden er faktisk på deres side. Det finnes ingen overbevisende dokumentasjon for at GMO-mat har negative helsemessige effekter. Tvertimot kan en gjennom bruk av GMO utvikle mer ernæringsmessig riktig mat og dyrke frem vekster som ikke fremkaller for eksempel allergier. Men ennå viktigere: vi kan ikke ta parti med de samme krefter som i den før-industrielle revolusjon knuste spinnemaskinene for at de var “redd” konsekvensene av ny teknologi. Alt for mye står på spill: rett og slett muligheten til å avskaffe sult og sikre økt matproduksjon som vil mette fire milliarder mennesker frem til 2050. Det greier vi ikke uten GMO og ny teknologi. Økt matproduksjon kan ikke stoppes for at noen er redde for det “nye” og derfor tar bind for øynene og klager over at alt deretter ser svart ut.

Oslo Unge Høyre vil:
• Kutte støtten norske bønder får for å drive økologisk landbruk
• Liberalisere GMO-lovgivingen
• Fjerne målet om at 15% av produsert og konsumert mat skal være økologisk
• Kontrollrutinene til GMO-mat likestilles med kontrollrutinene til økologisk og konvensjonell mat

 

Fra: Willem Storm

Til: Oslo Unge Høyres Representantskap

Rett til personvern og nei offentliggjøring av inntekt på Skattelistene  

Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. I mange år har det vært mulig for hver enkelte å søke opp hva naboen eller en bekjent tjener og betaler i skatt. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i artikkel 8 står det: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv, familieliv og sitt hjem» Så summen av det man tjener i året og betaler i skatt bør også være en del av privatlivet. Det er ikke rettferdig at hver persons lønnsinntekt og betaling av skatt offentligjøres på nettet, uten at den enkelte nødvendigvis ønsker det. Alle vi har et eller annen gang ønsket at den nye sjefen eller våre nye kollegaer ikke hadde tilgangen til å se hvor mye vi tjener. Dette kan for noen føles som krenkelse av private verdier. Det fører også til baksnakking på arbeidsplassen og utenfor. Hvorfor skal hvem som helst ha rett til å søke opp hvor mye du tjener i året og betaler i skatt?

Oslo Unge Høyre er et liberalkonservativt ungdomsparti og logoen inneholder ordet frihet. Og offentlig gjøring av folks inntekt og betaling av skatt strider imot friheten til å bestemme over sitt privatliv. Hvor mye man tjener i året, hvor mye man har i formue og betaler i skatt skal være privat.

 

Oslo Unge Høyre vil derfor:

  • Stenge tilgangen til at hver enkelte kan søke opp andres inntekt, formue og skatt
  • Beholde tilgang til å sjekke kun sitt egen inntekt, formue og skatt