Til: Oslo Unge Høyres Generalforsamling
Fra: Haagen Poppe

Økologi

Innen 2020 skal 15 prosent av Norges produksjon og forbruk av mat være økologisk. I Norge er begrepet “økologisk” definert gjennom et konkret og detaljert regelverk, som i stor grad er likt EUs regelverk. Av landets cirka 10 000 000 dekar dyrket mark, utgjør økologisk areal 5,6 %. Målet med økologisk produksjon er å skape et bærekraftig agro-økosystem som er basert på mest mulig lokale og fornybare ressurser. Økologiske produkter er fremstilt uten bruk av lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) og uten bruk av kjemiske plantevernmidler. Likevel ser vi få klare fordeler ved denne produksjonsmåten.

Det er generelt små forskjeller i næringsinnhold og andre innholdsstoffer i økologisk og konvensjonelt produserte vekster. Vitenskapskomiteen for mattrygghet, underlagt helse- og omsorgsdepartementet, mener det er lite trolig at disse forskjellene betyr noe som helst for helsen til mennesker som har et normalt kosthold.

Økologisk landbruk kan gi mer klimagass-utslipp enn vanlig landbruk. For det første krever produksjonsmåten et større areal fordi man oppnår lavere avling enn ved konvensjonelt landbruk. Dersom man skal opprettholde eller øke matproduksjonen, og samtidig øke den økologiske produksjonen, må det nydyrkes større arealer av skog som binder CO2 eller myr som er et viktige lagre av karbon. I årene som kommer vil jordens befolkning øke dramatisk. For å kunne fø alle, må produksjonen øke, også i Norge. Da må vi søke en mest mulig effektiv produksjonsmåte som samtidig tar hensyn til de miljø- og bærekraftsmålene som foreligger.

For det annet er økologisk landbruk avhengig av husdyr, spesielt drøvtyggere, for å skaffe husdyrgjødsel. Disse slipper ut store mengder metangass, spesielt gjennom oppgulp. Dette styrker drivhuseffekten.

For det tredje er økologisk landbruk avhengig av bruk av grønngjødsling. Dette er en vekstblanding som inneholder belgvekster som kan binde nitrogen fra luften. Dette skal tjene som gjødsel for neste års avling. En betydelig del av denne plantemassen vil imidlertid mineraliseres og frigjøres på feil tidspunkt i forhold til plantenes opptak av næringsstoffer. En del av det som ikke blir opptatt av plantene vil da bli omdannet til klimagassen lystgass.

For det fjerde er bruken av såkalte naturlige sprøytemidler potensielt mer farlig enn de som er syntetisk fremstilt. Et eksempel er pyretin eller rotenon, som er mer giftige enn syntetiske alternativer. Et annet eksempel er kobbersulfat (hvor det innen EU sprøytes opp til 3 kg pr. hektar), som er mer giftig enn det konvensjonelle alternativet, Mancozeb. Det er sågar en kjensgjerning at nesten 100 % av alle giftstoffer som finnes i planter, stammer fra planten selv.

Det er imidlertid fordeler ved de krav som stilles til økologisk produksjon. Det krever blant annet at husdyr skal ha utegang og mer plass enn i konvensjonell drift. Dette gir husdyrene gode forhold, noe som utvilsomt gir bedre dyrevelferd. Dette må sikres gjennom strenge krav til husdyrhold i lovverket uavhengig av mål om økologiske metoder.

Fremtiden krever økt matproduksjon på en mest mulig bærekraftig og skånsom måte. Forskjellen på de økologiske mål og målene til det konvensjonelle landbruket, er at man ikke er begrenset av krav til “naturlighet” og får derfor flere verktøy å benytte seg av.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Gå vekk fra det offentlige mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk av mat i Norge
  • Sikre strenge regler for husdyrhold
  • Begrense bruken av antibiotika i kjøttproduksjon

 

Til: Oslo Unge Høyres Generalforsamling
Fra: Haagen Poppe

Homøopati

Klassisk homøopati baserer seg på fortynninger som er så lave at det ikke finnes noe aktivt stoff igjen, ikke ett atom! Hadde homoopati virket utover placeboeffekten, ville det brutt dagens anerkjente naturlover. Det finnes nemlig ingen aksepterte forklaringsmekanismer i naturvitenskapen på at høyere fortynning, det vil si lavere konsentrasjon av stoffet innebærer større farmakologisk virkning, eller at «fortynnelsesprosessen» oppnår en «potensering» av preparatet, slik homeopater hevder.

I utgangspunktet er homeopatiske remedier helt harmløse, vanligvis bare vann eller alkohol. Men det følger en viss indirekte risiko ved denne type behandling. Med førstegangsforverring mener homeopatene at det forventes en forverring av pasientenes symptomer før man blir bedre. Konsekvensen kan være at pasientene aksepterer forverringen og venter for lenge med å oppsøke lege.

I forskrift om økologisk akvakulturproduksjons § 39, blir homeopati anbefalt som førstevalg ved behandling av syk økologisk fisk. Førstelinjebehandling skal være «stoffer fra planter, dyr eller mineraler i en homeopatisk fortynning». Paragrafen er der for å skape en merkevare, som skiller den økologiske fra ikke-økologisk akvakultur. Konsekvensen er at det vil ta lenger tid før fisken får adekvat og effektiv behandling, og den må dermed lide lenger enn nødvendig. Det kan sågar medføre at smitte spres raskere og til flere fisk.

Lovverket skal gi sikkerhet til pasienter og dyr som søker eller mottar alternativ behandling, ikke legitimere naturmedisinske metoder uten påvist virkning. Det gjør norsk regelverk ved å innta denne type bestemmelser.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Sikre en fortsatt streng regulering av utøvelse av naturmedisinske behandlingsmetoder, herunder homeopati.
  • Utta enhver legitimering og oppfordring til bruk av homeopatiske remedier fra norsk lovverk.

Til: Oslo Unge Høyres Generalforsamling
Fra: Haagen Poppe

Markagrenser

I Generalplan for Stor-Oslo av 1934 ble det tegnet en svart strek inn på kartet som markerte skillet mellom bebyggelsen og skogen. Streken ble satt så langt opp i åsene rundt byen man klarte å føre vannet med naturlig trykk. Etterkrigstidens fremvekst av friluftsliv, og organisasjonsdannelsen i forbindelse med dette, bidro senere til å gi markagrensen en slags “hellig” status. Faktum er at det aldri har vært faglige utredninger som har blitt lagt til grunn for fastsettelsen av disse grensene. Samtidig opplever vi at boligprisene i Oslo når stadig nye høyder, og presset på markedet er meget stort. Fortettingen innenfor byggesonen vil i stadig større grad gå på bekostning av grøntarealer og lokalmiljøer.

I 2009 tredte markaloven i kraft. Dens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Lovens virkeområde gjelder for cirka 1700 km2 i Oslo og omkringliggende kommuner. Den slår blant annet fast at bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka.

Oslo har en rekke fordeler andre storbyer ikke har, blant annet uberørt natur i umiddelbar nærhet. Dette tilbudet vet oslo-borgere å benytte seg av. Vi ønsker at Marka fremdeles skal være den friluftsperlen det er, men ikke la dette være til hinder for at grøntområder som ikke benyttes i nevneverdig grad skal kunne brukes til boligformål. Byens forholdsvis åpne og lite kompakte struktur utenfor de sentrale sentrumsbydelene gir varierte bomiljøer for enhver smak. Alt fra urbane tett bebyggede kvartalsstrøk, mer spredt blokkbebyggelse og villastrøk. For å sikre bomiljøene og ta vare på disse kvalitetene, må vi erkjenne at fortettingen må begrenses. Går denne politikken for langt, vil vi oppleve at folk bokvalitet forringes. Folk vil få mindre sol inne og på gateplan, det vil bli færre grøntområder og få tumleplasser for barn og unge.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Foreta mindre justeringer i markagrensen for å muliggjøre boligbygging.
  • Legge til rette for utbygging av kollektivtrafikk til nye bydeler.
  • Hegne om småhusplanen.

Til: Oslo Unge Høyres Generalforsamling
Fra: Audun Foyn

Vi trenger flere små leiligheter

Ifølge beregninger fra Obos og Statistisk sentralbyrå kan det bli rundt 30.000 flere aleneboere i Oslo frem mot 2020. 11 store utbyggere i Oslo har evaluert utviklingen på boligmarkedet i Oslo siden bystyret innførte ny leilighetsnorm i 2007. Normen begrenser bygging av mange små leiligheter og legger føringer for at minimum 50 prosent av leilighetene i nye prosjekter må være over 80 m². Av leiligheter under 50m² må halvparten bygges med universell utforming.

Etter at den nye leilighetsnormen ble innført er snittleiligheten blitt vesentlig større samtidig som prisene har skutt i været. Ifølge rapporter fra OBOS er igangsatte boliger i Oslo blitt 15 m² større fra perioden 2004–2007 til perioden 2008–2015. De største utbyggerne i Oslo mener man kunne ha bygget over 550 flere boliger i indre by per år hvis de ikke hadde måttet ta hensyn til størrelsesbegrensninger.

Regnet ut fra snittpris mener utbyggerne at økningen i boligstørrelse fører til at nye boliger i Oslo er blitt 600.000 kroner dyrere. I tillegg til dette kommer utgifter knyttet til universell utforming, som Obos estimerer gir merkostnader på 225.000 til 600.000 kroner per boenhet. Fjerner man kravet til universell utforming er mennesker med behov for en tilpasset bolig fortsatt ivaretatt gjennom støtteordninger i Husbanken.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Oppheve leilighetsnormen bystyret innførte i 2007
  • Fjerne kravet til universell utforming.
  • Tillate bygging av nye prosjekter med høy andel av små leiligheter, men med forbehold om begrenset mulighet til utleie.

Til: Oslo Unge Høyres generalforsamling 2016
Fra: Håkon Andreas Flydal

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

I førsteutkastet til Stortingsprogram for 2017 – 2021 går programkomiteen inn for å konsekvensutrede feltene Nordland VI og VII og Troms II for oljeboring. Oslo Unge Høyre mener at det ikke er i tråd med regjeringens klimamål.

Oslo Unge Høyre er glade for at regjeringen har vedtatt ambisiøse klimamål – 40 % kutt i CO2 sammenlignet med 1990-nivå innen 2030 – men ambisiøse mål i seg selv hjelper ingenting hvis man ikke har politikk som følger dem opp. Oljeindustrien har vært, og vil være, viktig for Norge i mange generasjoner fremover. Men vi er nødt til å innse at det å gjennomføre et grønt skifte innebærer å noen ganger la olje ligge også.

Det er flere grunner til at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja burde vernes spesielt. En eventuell oljeboring vil foregå i noen av verdens mest sårbare økosystemer, blant annet verdens største kaldtvannskorallrev og det viktigste gyteområdet for torsk på den nordlige halvkule. Oljesøl som følge av ulykker – som det alltid er en risiko for – vil kunne få svært store konsekvenser for lokalt dyre- og planteliv. Værforholdene i området er tidvis svært harde, og det kan være vanskelig å rydde opp i oljesøl.

Totalt sett er det for mange ulemper forbundet med oljeboring i Nord-Norge til at vi burde gå inn for det.

Oslo Unge Høyre vil derfor:

  • Ikke konsekvensutrede Nordland VI og VII og Troms II for oljeboring.

 

Til: Oslo Unge Høyres generalforsamling
Fra: Henning Wahlberg

Justering av fraværsgrensen

Tidligere i høst ble en nasjonal fraværsgrense innført ved alle landets videregående skoler. En nasjonal fraværsgrense er en god idé, for når en elev får en skoleplass betalt av samfunnet er det rimelig å forvente at de faktisk møter opp. Det er likevel en del problemer med fraværsgrensen. Kravet om dokumentasjon fra lege skaper lange køer hos legene og tvinger elever til å betale for legetimer dersom de må dokumentere fravær for å unngå stryk. Dette strider med prinsippet om gratis skolegang, og legger unødvendig beslag på leger og elever sin tid. Videregående skole skal forberede ungdommen på voksentilværelsen og jobblivet. Da er det unødvendig at elevene skal ha strengere krav enn voksne, der egenmelding er tillatt for et gitt antall dager. Dessuten gjør dagens fraværsgrense det vanskelig for elever å ta førerkortet, som noen ungdommer er avhengige av å ta. Oppkjøring, glattkjøring og langkjøring er obligatorisk for å ta førerkort, og tilbys primært på dagtid. Dette regnes heller ikke som gyldig fravær. På grunn av lengden til kursene gjør de også stort utslag på fraværet til elevene, noe som er uheldig. Av den grunn burde oppkjøring, langkjøring og glattkjøring regnes som gyldig fravær.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Fjerne kravet om dokumentasjon fra lege ved sykefravær for elever på videregående skole
  • Tillate egenmelding fra foreldre eller myndige elever ved sykefravær inntil en viss grense
  • Gi elever godkjent fravær ved oppkjøring, langkjøring og glattkjøring